Rasmus på loffen: Astrid Lindgrens bok, film og handling

Astrid Lindgrens «Rasmus på loffen» er en barnebok fra 1956 som har inspirert generasjoner av lesere og seere. Boken forteller historien om en ni år gammel gutt som rømmer fra barnehjemmet Västerhaga og legger ut på eventyr med landstrykeren Paradis-Oskar – en fortelling som resonnerer like sterkt i dag som for nesten 70 år siden.

Forfatter: Astrid Lindgren ·
Utgivelsesår (svensk original): 1956 ·
Norsk utgave: 1957 ·
Sjanger: Barnebok ·
Hovedtema: Foreldreløs gutt på eventyr

Tabellen nedenfor oppsummerer sentrale fakta fra bok, film og tilpasninger i Norge.

Hva handler Rasmus på loffen om?

Astrid Lindgrens «Rasmus på loffen» forteller historien om en ni år gammel gutt som vokser opp på barnehjemmet Västerhaga. Rasmus håper hver gang nye potensielle adoptivforeldre kommer på besøk at noen vil velge ham, men de velger alltid «småjenter med lokkete hår og aldri en strihåret gutt» (Wikipedia). Denne stadige avvisningen skaper et dyp savn hos Rasmus, som drømmer om ekteforeldre og et ordentlig hjem.

Bakgrunn for historien

Lindgren skrev boken i 1956, og den er en av flere Lindgren-bøker som utforsker temaet foreldreløshet og tilhørighet. Ifølge Cappelen Damm er Astrid Lindgren «en av verdens mest kjente, anerkjente og leste barnebokforfattere», og boken er oversatt til rundt 100 språk (Cappelen Damm). Handlingen setter Rasmus i en situasjon mange barn kan kjenne seg igjen i – å føle seg annerledes og usynlig blant jevnaldrende.

Rasmus på barnehjemmet

Barnehjemmet Västerhaga styres av den strenge bestyrerinnen frøken Hök, som Rasmus har et anstrengt forhold til. Hans eneste virkelige venn på institusjonen er Gunnar, som blir igjen når Rasmus til slutt tar avgjørelsen om å rømme. Ifølge Barnebokkritikk handler boken om «tyvejakt, misforståelser og vennskap mellom Rasmus og Oskar» (Barnebokkritikk).

Rømning og eventyr på veien

Rasmus bestemmer seg for å forlate barnehjemmet og møter landstrykeren Paradis-Oskar i en låve. Oskar tar ham med på reise, og sammen legger de ut på en sommer full av eventyr. I filmen fra 1981 utspiller handlingen seg sommeren 1910, og de to reisende beveger seg gjennom et Sverige preget av bondesamfunn og små byer (Wikipedia).

Hvordan ender Rasmus på Loffen?

Bokens slutt er preget av håp og gjenforening, noe som skiller seg fra enkelte andre Lindgren-bøker som har merbittendenser. Rasmus finner til slutt et hjem, og forfatteren leverer en tilfredsstillende avslutning på guttenes reise.

Rasmus’ møte med Knut og Oskar

Under reisen blir Rasmus kjent med den eldre landstrykeren Oskar, som er en erfaren og noe skrøpelig mann som lever av å selge småvarer og underholdning. Oskar viser seg å være en varm og pålitelig følgesvenn, selv om han selv er fattig og hjemløs. De to utvikler et vennskap som går utover den vanlige relasjonen mellom voksen og barn.

Reisen og eventyrene

Filmen tilføyer flere dramatikkelementer som ikke nødvendigvis er i boken, deriblant et bankran i Sandö der Oskar feilaktig mistenkes for å være innblandet. Ranerne i filmen heter Hilding Lif og Liander (Wikipedia). Rasmus må bruke sin oppfinnsomhet for å hjelpe Oskar med å renvaske sitt navn.

Lykkelig slutt

Basert på bokens oppløsning ender Rasmus hos ekteforeldre som virkelig vil ha ham. Dette er et av de mer optimistiske utfallene blant Lindgrens foreldreløse karakterer, og det sender et klart budskap til leserne om at alle fortjener å bli valgt og elsket. Filmens versjon fra 1981 følger denne grunnleggende strukturen, med spesifikke tilføyelser som «The Cat Song»-scenen der Oskar og Rasmus synger mens Oskar spiller trekkspill (Wikipedia).

Hvem spilte Rasmus på Loffen?

Det finnes to hovedfilmatiseringer av «Rasmus på loffen», og casten varierer betydelig mellom dem. Den eldste fra 1955 hadde Eskil Dalenius i hovedrollen, mens 1981-versjonen har en annen skuespiller.

Hovedrollen som Rasmus

I 1955-filmen «Luffaren och Rasmus», regissert av Rolf Husberg, spilte Eskil Dalenius rollen som Rasmus. Eskil var en av tre barneskuespillere som spilte Rasmus i Lindgren-filmer med samme navn (Wikipedia). I 1981-filmen er Rasmus spilt av en annen skuespiller, og filmen har norsk tale produsert av NorDubb Studios AS med instruktør Inger Teien (Norske Dubber Wiki).

Knut og Paradis-Oskar

Paradis-Oskar spilles av Allan Edwall i 1981-filmen, en skuespiller som også hadde roller i andre Lindgren-adaptasjoner, deriblant som Emil fra Lønnebergets far (Wikipedia). Edwalls tilstedeværelse i filmen bidrar til å koble «Rasmus på loffen» til det bredere Lindgren-universet. Ifølge Filmoteket inkluderer 1981-filmen også Jarl Kulle, Håkan Serner og Olof Bergström i viktige roller (Filmoteket).

Andre sentrale roller

Frøken Hök spilles av en annen etablert skuespiller i 1981-versjonen, og filmen inneholder flere biroller som representerer lokalsamfunnet Rasmus og Oskar reiser gjennom. Manus til 1981-filmen er skrevet av Astrid Lindgren selv, noe som sikrer at dialogen og handlingsforløpet er tro mot hennes intensjoner (Filmoteket).

Hvem skrev Rasmus på loffen?

Astrid Lindgren (1907–2002) er forfatteren bak «Rasmus på loffen», en av de mest solgte og mest elskede barnebokforfatternes mest kjente verk. Lindgrens bakgrunn som journalist og interesse for barns rettigheter preger alle hennes bøker.

Astrid Lindgrens liv og verk

Lindgren vokste opp i Sverige og skrev sin første bok i 1944. Gjennom karrieren skapte hun en rekke minneverdige karakterer, deriblant Pippi Langstrømpe, Emil fra Lønneberget og naturligvis Rasmus. Ifølge Cappelen Damm er hun «en av verdens mest kjente, anerkjente og leste barnebokforfattere» (Cappelen Damm).

Svensk original og norsk oversettelse

Den svenske originalboken ble utgitt i 1956 under tittelen «Rasmus på luffen». Den norske oversettelsen kom allerede året etter, i 1957, oversatt av Jo Tenfjord med illustrasjoner av Eric Palmquist (Serieavhengig). Cappelen Damm utgav en nyere norsk utgave i 2004 som fremdeles er tilgjengelig for kjøp.

Relaterte bøker som Emil i Lønneberget

«Rasmus på loffen» deler flere temaer med andre Lindgren-bøker, spesielt Emil fra Lønneberget-serien. Begge handler om barn i bondesamfunn, og Allan Edwall som spiller Paradis-Oskar i 1981-filmen hadde også rollen som Emil fra Lønnebergets far i den serien (Wikipedia). Denne koblingen mellom karakterene viser Lindgrens sammenhengende univers av svenske landsbygda.

Tilpasninger av Rasmus på loffen

«Rasmus på loffen» har blitt tilpasset flere ganger og i ulike medier, noe som viser historiens varige appell. Fra film til teater til radio har norske tilpasninger gjort historien tilgjengelig på flere måter.

Filmen på TV 2 Play og Filmoteket

Filmversjonen fra 1981 er den mest kjente i Norge, og den er tilgjengelig med norsk tale på både TV 2 Play og Filmoteket (Filmoteket). Filmen er produsert i Sverige med svensk original, men NorDubb Studios AS har laget norsk dubbing som gjør den tilgjengelig for norske seere. Tilgangen er begrenset til Norge på grunn av lisensiering (Norske Dubber Wiki).

Hørespill på NRK

NRK har produsert et hørespill basert på boken, som gir en lydbasert opplevelse av historien. Hørespillet i seks deler lar lytterne følge Rasmus’ eventyr på en annen måte enn filmen, og det er tilgjengelig via NRKs arkiv. Denne tilpasningen bevarer Lindgrens stemme og gir rom for fantasien på en måte film ikke alltid kan.

Boken fra Cappelen Damm

Cappelen Damm fortsetter å utgi boken, med en utgave fra 2004 som inneholder originalillustrasjonene fra Eric Palmquist. Boken er tilgjengelig i de fleste bokhandler og nettbutikker, og den regnes som en barnebokklassiker i norske hjem. Den norske versjonen har beholdt Jo Tenfjords oversettelse som kom først i 1957.

Hva synges i Luffarvisan fra Rasmus på loffen?

Luffarvisan er den sangen Oskar og Rasmus synger sammen i filmen, og den er blitt et kjent element for fans av historien. I filmen synger de «The Cat Song» mens Oskar spiller trekkspill (Wikipedia). Sangen symboliserer det gledelige og frie ved landstrykerlivet, i kontrast til det strenge barnehjemmet Rasmus kom fra.

Rasmus vokser opp på et barnehjem og håper på å bli adoptert, men de som kommer på besøk til barnehjemmet velger alltid småjenter med lokkete hår og aldri en strihåret gutt.

— Wikipedia-leksikonet